Her er du: HovedsideHistorikk

Historikk

D/S HESTMANDEN har en unik historie. Samtidig er skipet også representativt for den norske handelsflåten gjennom første halvdel av 1900-tallet. Det er denne kombinasjonen av det særskilte og det representative som gjør HESTMANDEN til et enestående kulturminne i vår tid..

For å velg epoke, hold peker over bilde med årstall

Copyright til historiske bilder: Bergen Sjøfartsmuseum / Norsk Sjøfartsmuseum / Stiftelsen HestmandenBakgrunnstoff: Tore L. Nilsen: D/S HESTMANDEN - en veteran fra to verdenskriger. ISBN 82-7064-033-6Tom Rasmussen: Skibet arbeidet voldsomt i sjøen. ISBN 82-91828-00-8
Antall visninger pr. side:

1911 - 1914

1911 - 1914

D/S HESTMANDEN ble bygget ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i 1911. Byggetiden var ca. ett år. Skipstypen kalles gjerne baklader, - en ny type nordsjøfraktere som ble utviklet ved århundreskiftet. Både styrehus og maskin akter ga et stort sammenhengende dekksareal til ulike typer frakteoppdrag. Skipet ble levert til Vesteraalens Dampskibsselskab den 23. september 1911 og gikk kort tid etter sin første tur i kystgodsruta fra Bergen til Tromsø. Foruten gods av ulikt slag kunne HESTMANDEN ta med opp til 100 passasjerer. Hestmanden fulgte forskjellige ruteopplegg det kommende år. Felles for dem var svært mange anløpsteder oppover kysten. Allerede i 1913 fikk HESTMANDEN sin første tur i utenriksfart, - nærmere bestemt til Halmstad i Sverige med svovelkis fra Finneid i Salten..
1914 - 1918

1914 - 1918

Ved utbruddet av 1. verdenskrig gikk HESTMANDEN i kystruta. Krigen kom raskt til å bli en total krig der også nøytrale lands handelsskip spilte en viktig rolle. Ikke minst gjaldt dette sjøkrigen i Nordsjøen. Fram til september 1915 ble hele 46 norske skip senket av tyske ubåter. Den 4. januar 1915 gikk HESTMANDEN sin første tur i krigssonen med trelast bestemt for Hull i England. Også to andre av Vesterålskes skip ble satt inn i utenriksfart på denne tiden. Av disse tre skipene var det bare HESTMANDEN som skulle komme helskinnet fra det, på tross av flere meget farlige episoder. Under en konvoi hjem fra Arkangelsk i 1917 gikk 10 av 15 skip tapt. HESTMANDEN var blant de 5 som kom fra det uten men. Ved ett tilfelle da HESTMANDEN gikk i konvoi i den farlige kullfarten mellom Nord-Frankrike og England var skipet det eneste som kom fram til bestemmelsesstedet. En rekke andre episoder kom til å styrke HESTMANDENs ry som et særdeles heldig skip. HESTMANDENS seilaser under 1.verdenskrig bidro sterkt til Vesterålskes meget solide økonomi ved krigens slutt.
1919 - 1940

1919 - 1940

HESTMANDEN kom til å seile i kystgodsruta mellom Oslo ( fra 1924) og Finnmark gjennom hele mellomkrigstida - med en og annen tur innom Petsamo (Petsjenga) i Finland. Kystgodsruta mellom Oslo og Kirkenes går langs en kronglete og værhard kyst. Over 20 sammenhengende år i denne ruta utsatte fartøyet for mange prøvelser med mange småskader og grunnberøringer. Det ble gjort en rekke reparasjoner og utbedringer. I 20-årene fikk skipet påbygd den karakteristiske toppbroa som senere også ble innebygget over brovingene. I 30-åra ble lasteriggen kraftig opprustet. Løftekapasiteten ble fordoblet til 24 tonn, bla. med en tungløftebom som alene kunne klare 10 tonn. Dermed ble skipet mer selvhjulpent med tyngre last til steder hvor krankapasiteten var liten. HESTMANDEN fraktet varer av alle slag, fra bulldosere og jernbanevogner til sjokolade og sprit, - fisk og fiskeprodukter selvsagt, - i store mengder.
1940 - 1945

1940 - 1945

Den 9. april 1940 var HESTMANDEN på vei nordover i kystruta og ble etter kort tid rekvisisjonert av den norske marinen for å gå med soldater og militært utstyr i det Norge som fortsatt var fritt. Etter en måned under militær kommando ble HESTMANDEN igjen tilbakeført til Vesterålskes administrasjon og gikk i kullfart på Svalbard da det ble klart at tyskerne også kom til å ta Nord-Norge. Alle handelskip som befant seg i Nord-Norge ble sendt til Storbritannia. Blant dem som kom fram var HESTMANDEN som heretter gikk i britisk farvann resten av krigen med unntak av noen avstikkere, blant annet til Irland og Island. Krigsfart i konvoier, trangt om plassen i havnene og tidspress påførte skipet mange småskader. Ved flere anledninger var det svært nære på at skipet skulle gå tapt.
Men i juni 1945 kunne HESTMANDEN sette kursen hjemover, og ble her umiddelbart satt inn i kystgodsruta. HESTMANDEN gikk som første skip ut fra Oslo med materialer til gjenoppbyggingen av Finnmark.


For mer informasjon om Hestmanden i krigsårene, se: http://www.warsailors.com/singleships/hestmanden.html
1945 - 1955

1945 - 1955

Sommeren 1946 ble HESTMANDEN tatt inn på Akers mek. Verksted for en større ombygging og reparasjon. Kjelen ble ombygd fra kull- til oljedrift. Mannskapslugarene forut ble flyttet akterut der kullbaksene hadde vært. Broen ble innebygget og innredet til kapteinslugar, salong og to passasjerlugarer. Nytt styrehus ble bygget oppe på det gamle. Etter moderniseringen gikk skipet dels i kystruta, dels i utenriksfart på Østersjøen og Nord-Frankrike. Størst rolle spilte likevel kystfarten og HESTMANDEN kom på denne måten til å delta aktivt i gjenoppbyggingen av landet etter krigen.
1955 - 1979

1955 - 1979

Høvding Skipsopphogging kjøpte skipet i 1955. D/S HESTMANDEN fikk nå navnet D/S VEGAFJORD. Høvding hadde kjøpt rettigheter til både tyske og norske krigsvrak og tidligere tyskeiet last i sunkne skip på kysten. D/S VEGAFJORD deltok i en rekke hevings- og bergingsprosjekter de kommende år. Blant de mest kjente tyske vrakene var U 843 som ble en gullgruve for Høvding. Ubåten hadde en stor last råopium som innbrakte millioner. VEGAFJORD deltok også i utfraktingen av stål fra en rekke andre tyske vrak. Slik kom dette skipet som gjennomlevde to verdenskriger til å bidra til å frakte krigens siste rester ut av landet for godt.
Fartøyets posisjon
Årsmelding fra Stiftelsen Hestmanden 2015   Konklusjon: Stiftelsen ser positivt på situasjonen...
Fra: 2017-05-31
Årsmelding fra Stiftelsen Hestmanden 2014   Konklusjon: Stiftelsen ser positivt på situasjonen...
Fra: 2017-05-31
Film
Filmen presenterer kort Hestmanden-prosjektet fra en historisk synsvinkel og med bilder fra restaureringsarbeidene.

 
Se film fra støping av ny ventil. Ventilen støpes i bronse ved Vennesla Metallstøperi

Fakta
Spesifikasjoner og fakta om HESTMANDEN